Replikering – Forskjellige forvaltningsteknikker

EN ETF har som målsetning å avkaste som en viss markedsindeks. For å speile, eller replikere, indeksen kan fondet velge forskjellige forvaltningsteknikker.

Et fond kan eie de underliggende verdipapirene som inngår i den aktuelle indeksen. Det kalles for fysisk replikering. Det kan også få sin avkastning gjennom derivater. Dette kan være børshandlede indeksterminer eller OTC-derivater. Replikering med OTC-derivater kalles ofte for syntetisk replikering.

Fysisk replikering

ETF:enes primære mål er å generere en avkastning som så nærme som mulig speiler avkastningen i den underliggende indeksen. Den tradisjonelle måten for et fond å oppnå ønsket eksponering er å investere i de tilganger som inngår i den indeksen som fondet følger, for eksempel de aksjer som inngår i et aksjefonds referanseindeks. Ved reallokering i indeksen og andre indeksforandringer kjøper og selger fondet respektive beholdning for å speile sammensetningen i indeks.


Verdipapirene oppbevares i fondenes depot hos en ansvarlig depotmottaker, adskilt fra depotmottakeren og fondsselskapets øvrige beholdninger.


Fysisk replikering er enkelt å følge da den ønskede eksponeringen er relativt ukomplisert, eksempelvis da den inneholder få underliggende komponenter som handles på et likvid marked. Fysisk replikering benyttes derfor ofte for velkjente og likvide indekser som for eksempel OBX indeks.


Xact OMXS30™, Xact OMXSB™, Xact Norden 30 och Xact OBX® følger alle fysisk replikering. Det innebærer at fondene eier samtlige aksjer som inngår i indeksen og etter den vekt som indeksen angir.


Børshandlede indeksterminer

Et indeksfond kan skape sin avkastning gjennom å investere i børshandlede derivater, oftest børshandlede indeksterminer. Denne metoden er vanligst for fond med gearing og fond med negativ eksponering, det vil si fond med mål om å generere positiv avkastning når underliggende indeks faller.


Børshandlede indeksterminer er oftest futures der over- eller underkurs daglig utveksles mellom kjøper og selger. Børshandlede indeksterminer har dermed ikke noen formell verdi etter at denne betalingen har blitt gjort. En fondsforvalter trenger derfor å investere forvaltningskapitalen i for eksempel statskasseveksler eller bankinnskudd. Samme distribusjonskrav foreligger for fondets kassebeholdning som for beholdning i verdipapirer, det vil si høyst 20 prosent av fondets verdi får plasseres i en og samme bankforbindelse.


Oslo Clearing/Børs er en sentral motpart som organiserer og er ansvarlig for clearing og oppgjør av børshandlede derivattransaksjoner i Norge. Dette innebærer at Oslo Clearing/Børs går inn som selger til alle kjøpere og som kjøper til alle selgere. Både den kjøpende og den selgende part får dermed Oslo Clearing som motpart. Som sentral motpart reduserer Oslo Clearing markedets risiko i derivathandelen og er derfor viktig for stabiliteten i det finansielle systemet.


Xacts ETF.er med gearing skaper sin egen eksponering med børshandlede derivater. For Xact Derivat Bull og Xact Derivat Bear er Oslo Børs sentral clearingmotpart.

Syntetisk replikering

ETF:enes primære mål er å generere en avkastning som så nære som mulig reflekterer avkastningen i den underliggende indeksen. Ved fysisk replikering er det forvalteren selv som må oppdatere fondets portefølje for å holde verdipapirene i samme vekt som i indeks. Det innebærer at fondets avkastning kan avvike fra indeks ("tracking error" på grunn av tranasksjonskostnader som oppstår da forvalteren må kjøpe og selge verdipapirer i forbindelse med reallokeringer i indeks og andre foretakshendelser. Forvalterens dyktighet til å reinvestere utdelte utbytter i indeks, for å så nære som mulig reflektere dette, kan også være en grunn til avvik fra indeks.

I en syntetisk replikert forvaltning kan avvik fra indeks elimineres i større grad. Fondene har flyttet ansvaret til å gi fondet eksakt indeksavkastning til derivatmotparten. 

Fondet skaper sin eksponering gjennom OTC-derivater

Fond som benytter seg av syntetisk replikering investerer vanligvis i OTC-derivater med spesifikke motparter. Disse OTC-derivatene blir ofte kalt "swap'er". Det er derfor vanlig at man kaller ETF:er som skaper sin eksponering ved hjelp av denne typen finansielle instrument for "swapbasert ETF:er".

 

Jo mer komplisert en eksponering er å replikere desto mer fordelaktig kan det være å benytte syntetisk replikering for å minimere transaksjonskostnader og avvik dra indeks (tracking error). For et fond som følger råvareindeks, der råolje, korn, elektrisitet osv inngår, skulle det i prinsippet være umulig å nærme seg fysisk replikering. Syntetisk replikering er i dette tilfellet den eneste måten hvor det er praktisk mulig å skape denne eksponeringen.

Motpartseksponering

Motpartsrisiko er risikoen for at fondet påvirkes økonomisk dersom en motpart i et av fondenes transaksjoner ikke klarer å etterfølge sine avtalemessige forpliktelser.


Motpartsrisiko ved fysisk replikering

Ved fysisk replikering kan forvalteren velge å låne ut deler av fondets verdipapirportefølje med den hensikt å øke avkastningen gjennom den lånepremien som fondet erverver. Fondet beholder imidlertid markedseksponeringen mot det som lånes ut. Motpartsrisikoen i disse verdipapirlånene er den risikoen som følger av at motparten som fondet har lånt ut aksjer til ikke kan returnere dem. For å beskytte fondsandelseierne må alltid lånetakeren i slike transaksjoner stille en respektiv sikkerhet for verdien av de utlånte instrumentene.

I Xacts ETF.er med fysisk replikering kan maksimalt 20 prosent av fondets verdi lånes ut.


Motpartsrisiko ved syntetisk replikering

Et fond som ligger under UCITS-direktivet og som skaper sin egen eksponering gjennom OTC-derivater kan ikke ha en motpartsrisiko som overstiger 10 prosent av fondets verdi. Dette innebærer at om et derivat som fondet har inngått har en positiv verdi for fondet som er større enn 10 prosent så må derivatmotparten stille verdipapir eller andre instrument som sikkerhet. 10 prosent grensen er et minumumskrav og de fleste ETF-forvaltere stiller høyere krav enn det. ETF:er som benytter finansierte swap'er for å skape sin eksponering har nomalt sikkerhet hvor markedsverdi overstiger motpartseksponeringen.


Publisering av daglig beholdningsfil

Hver dag publiseres en beholdningsfil (Portfolio Composition File), som viser ETF:ens samtlige beholdning i  verdipapirer og kasse. Da ETF:en reflekterer utviklingen av en indeks innebærer det at de verdipapirene som vises i beholdningsfilen vil være de samme som de verdipapirene som inngår i indeks. Via beholdningsfilen gis investorene mulighet til daglig innsyn i fondets beholdning av aksjer, eller andre verdipapirer, noe som muliggjør uønsket overvekt av samme verdipapir i andre porteføljer for investoren. Meningen med beholdningsfilen er også å vise de verdipapirene og deres andel av fondets totale beholdning som skal leveres hvis en markedsgarantist vil kreere eller innløse andeler direkte i fondet.

Børskurser i dag

OBX +0,19%
OBOSX +0,47%
OMXS30GI -0,33%
Energi -0,24%

Valutakurser

USD/NOK (9,10) +0,12%
EUR/NOK (10,06) +0,21%
  • i Kilde: Millistream
  • Oppdatert Oppdatert 11:32, 2019-11-18
OBXEXDBULL +0,18%
OBXEXACT +0,08%
OBXEXDBEAR -0,18%
  • i Kilde: Handelsbanken
  • Oppdatert Oppdatert 11:48, 2019-11-18
OBXEXDBEAR -0,18%
OBXEXACT +0,08%
OBXEXDBULL +0,18%
  • Informasjon Kilde: Handelsbanken
  • Oppdatert Oppdatert 11:48, 2019-11-18

Kildedata

Informasjon til "BØRSKURSER I DAG" og "VALUTAKURSER" er forsinket 15 minutter og kommer fra Millistream. Xact tar ikke ansvar for eventuelle feil i informasjonen.

Kildedata

Dataene for "BEST I DAG" og "DÅRLIGST I DAG" er forsinket med 3 minutter og kommer fra Handelsbanken. Xact tar ikke ansvar for eventuelle feil i informasjonen.