XACT Derivat BULL og XACT Derivat BEAR som plasseringsstrategier:

Forutsetningen for produktene er at forvalteren søker å holde en konstant belåningsgrad/shortgrad på 2 x fondets kapital (+/-), slik at den daglige utviklingen på fondet er ca. 2 x indeksutviklingen (+/-).

Ved å søke en henholdsvis 2 X og -2 X posisjon vil fondet tjene eller tape penger hver dag. Noe som innebærer at fondene daglig må rebalanseres for at belåningsgraden, det vil si at belåningens andel av fondets verdi, skal være konstant. Slik kan investorer i fondet lett vite hvilken eksponering man har mot markedet; ca. 2 x verdien på investeringen i positiv eller negativ eksponering avhengig av hvilket fond man har investert i. Hver dag når et fond har tjent penger kommer det til å øke sin belåning for å holde konstant belåningsgrad, og når fondet har tapt penger kommer det til å minske sin belåning for å holde samme belåningsgrad.

Speilbilder i løpet av dagen?

En måte å beskrive effekten er å forestille seg at man investerer samme beløp i både BULL og BEAR fondene, la oss si 100 kr. I løpet av en børsdag OBX-indeksen med +2 % og fondsandelene i BULL blir dermed verdt 104,-, mens verdiene på BEAR faller til 96,-. Det ene fondets fortjeneste er like stor som det andre fondets tap – på dag én! Men, når vi går en dag frem endrer dette forholdet seg, og vi ser effekten av ”renters renteeffekten”. Dag 2 vet vi at verdien er 104 og 96. La oss anta at denne dagen så stiger børsen med 2 %. Effekten for de rebalanserte fondene er at BULL stiger til 108,16, mens BEAR faller til 92,16. 4 % av 104 er 4,16 kr, mens 4 % av 96 kr kun er 3,84 kr. 4 % av 104kr er altså mer enn 4 % av 96 kr, og fondene er dermed ikke lenger hverandres speilbilder. Dette er en ren konsekvens av fondenes investeringsstrategi.

Eksponering

Følger vi eksempelet over finner vi at vår investering dag 2 har en positiv eksponering, mens den var nøytral fra begynnelsen av. Eksponeringen er (104 x 2) / (96 x 2)=1,083, mens den var 1 første dagen. Med andre ord ser vi at fondene satser mer på den strategi som er fremgangsrik på bekostning av den strategi som ikke er fremgangsrik. Eksponeringen i fondene kan beskrives som = [nåværende verdi på dine fondsandeler] x [fondets gearing]

En investering i begge fondene, kan det lønne seg?

Hva skjer med vår investering om man plasserer 100 kr i BULL og BEAR respektivt? Om perioden måles over en dag, er svaret ingenting – fondene er perfekte speilbilder. Ser vi derimot over en periode med flere dager, er svaret at det avhenger av hvordan markedet beveger seg dag for dag:

a. Om markedet trender opp eller ned, og vi forutsetter lav volatilitet, kommer din totale verdi av fondsandelene til å stige.

b. Om markedet ikke har noen trend, men har høy volatilitet, kommer din totale verdi av fondsandelene til å minske.

I tilfellet a) kommer din totale eksponering til å ”tvinges” i den retningen som markedet beveger seg. Etter en periode vil du se at porteføljen din har steget i verdi, da fondet som er ”riktig” eksponert vil dominere avkastningen i forhold til det fondet som har ”veddet” galt. Eksempel på dette finner vi for børsårene 2006 og 2007 ved å se på avkastningen i våre svenske Xact Bull og Xact Bear som har en multippel på ca. 1,5 X den svenske børsindeksen. Bull var ved utgangen av denne perioden verdt ca. 220 kr mens Bear hadde en verdi på ca. 35 kr, til sammen 255 kr, på tross av at fondene ble startet opp til kurs 100 kr per andel! I tilfellet b) kommer begge fondene til å gå dårlig da volatiliteten kombinert med manglende trend koster.

La oss forenkle og gjøre et eksempel: Anta at indeks beveger seg mellom to verdier, for eksempel 100 og 110. Der BULL kommer til å satse mer penger så fort fondet har tjent penger, men vil bli straffet fordi indeksen faller neste dag. BULL kommer da til å falle kraftigere enn indeks:

Hvordan er det så med BEAR? BEAR som satser på at markedet skal falle vil, gitt talleksempelet, rammes av to forhold. Den ene effekten er som beskrevet ovenfor, at fondet tar mer risiko når det har gått bra (for BEAR når markedet har falt), men blir umiddelbart straffet av en motsatt kurseffekt. Den andre effekten finner vi ved de tilfeller at indeksen pendler mellom to verdier, da stilles det krav om at verdiøkningen er en større prosentvis oppgang enn det nedgangen er på, se talleksempel i tabellen nedenfor. I dette regneeksempelet er nedgangene mindre enn oppgangene og siden BEAR tjener på nedgang kommer fondet til å tape også pga. denne asymmetrien.

Hvorfor er daglig rebalansering nødvendig? Anta at fondsandelene er verdt 100 kr. Om fondene lånte et fast beløp, for eksempel 100 kr per fondsandel og fondsandelene har en fordelaktig utvikling, for eksempel til 175 kr, ville jo fondsandelenes belåningsgrad ha falt fra 100kr / 100kr = 100 % til 100 / 175 = 57 %. Det er det som skjer når man tar opp et vanlig banklån og investerer for denne kapitalen – gearingen faller ved stigende verdier. En fast belåningsstrategi vil passe dårlig for den investor som er på jakt etter en ”fast” multippel, i så fall må jo han hele tiden beregne en ny belåningsgrad – eller en ny multippel.

Fordeler med BULL- og BEAR-fond

Dersom du som investor har vurdert utviklingen på børsen feil, så vil strategien til fondet lede til at du i takt med at fondet reduserer sin verdi, reduserer eksponering mot markedet. Og som sådan reduserer du din nedside. En slik strategi er ”snillere” mot din investering enn om du taper penger fordi fondet minsker sin risiko litt etter litt. Et fond som derimot er fremgangsrikt vil i tråd med strategien låne mer og dermed satser mer.