Indeksfond

Et indeksfond forsøker å følge utviklingen til en indeks sammensatt av en gruppe med aksjer. En vanlig norsk indeks er OBX som omfatter de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs. Indeksen er verdivektet slik at kursutviklingen til store selskaper som Statoil, DnB NOR og Telenor påvirker indeksen mer enn utviklingen i selskaper som Prosafe og Aker.

Ideén bak et indeksfond er ikke å jage etter de heteste aksjene, men å eie en bred aksjekurv med minimale kostnader. Kostnadene er den store forskjellen: Årlige transaksjonskostnader i vanlige fond kan utgjøre store summer i fond som handler mye og dermed kalles aktive fond. Indeksfond blir ofte kalt passive fond da de passivt eier de aksjene som inngår i den indeksen man følger. En annen viktig kostnad for et fond er forvaltningsavgiften. Besøker man morningstar kan man se at gjennomsnittlig forvaltningsavgift ligger på ca 1,5 % for vanlige norske fond. For XACT OBX er forvaltningsavgiften 0,3 %, eller kun en femtedel av kostnadene til vanlige fond.

En vanlig innvending mot indeksfond er at de har en avkastning som gjennomsnittet på børsen, og at man derfor burde sette pengene hos en forvalter som kan skape en avkastning høyere enn indeks. Da burde jo ikke høyere avgifte og høyere transaksjonskostnader gjøre noen forskjell. Det er favorittargumentet som aktive forvaltere bruker. Naturligvis har de rett. Problemet er bare at det er mye vanskeligere å finne et aktivt fond som gir så god avkastning at det lønner seg etter kostnader. Som økonomiproffesoren Harry Flam skrev.

"En omfattende empirisk forskning viser rimelig entydig at profesjonelle kapitalforvaltere presterer dårligere enn gjennomsnittet i markedet etter avdrag for merkostnadene til aktiv forvaltning. I aksjemarkedet bruker kun 25-30 prosent av fondene å overgå indeks et gitt år og kun ti prosent gjør det over en tyveårsperiode." Han fortsetter med å konstatere at "En slik (passiv forvaltning) tenderer til å gi like høy avkastning som aktiv forvaltning. Helt sikkert senker den forvaltningskostnadene."

Da indeks er en vektet gjennomsnitt av aksjemarkedets avkastning vil gevinsten til en investor føre til en annen investors tap. Det er jo slik at 80 % av alle bilførere er bedre enn snittet, men det gjelder naturligvis ikke i virkeligheten. En indeksinvestor deltar ikke i disse transaksjonene og får dermed et sikkert gjennomsnitt av markedets avkastning. Alle aktive fond vil dessuten også betydelige transaksjoner, noe indeksfondene minimerer da de kun handler ved omvekting.

Den legendarisk investoren Warren Buffett skrev i sitt brev til akjseeierne i Berkshire Hathaway (1996) at "De fleste investorer, både institusjonelle og individuelle, vil finne ut at den beste måten å eie aksjer på er gjennom indeksfond som tar mininalt med avgifter. De som følger denne veien vil sikkert slå nettoresultatet (etter avgifer og omksostninger) som leveres av den store majoriteten av profesjonelle investorer.

Gjennom å investere i indeksfond kan du forsikre deg om at du selv beholder så stor andel av avkastningen som mulig.

Les William Sharpes artikkel: http://www.stanford.edu/~wfsharpe/art/active/active.htm